Bertelsmyråsen Kjekstadmarka!!

Bertelsmyråsen – Kjekstadmarka

Etter hogsten oppe ved Bertelsmyråsen har utsikten åpnet seg betraktelig. Herfra kan du nå se helt til Jonsknuten i Kongsberg – eller kanskje er det Styggemann på Skrim du ser i horisonten. Området byr på flere gamle stitråkk, men dessverre er mange av dem i ferd med å gro igjen.

Går du videre opp mot toppen, kommer du til en tømmervei/grusvei som snur og danner en slags rundkjøring omtrent her oppe. Herfra kan du fortsette nedover i retning Spengmyrene, et svært flott og trolsk myrområde med nydelig turterreng.

Apropos myr: Selv om Kjekstadmarka ligger relativt lavt og er utsatt for kystvær – med milde vintre og til tider varme somre på grunn av den varmekjære furuskogen er dette noe av det mest molterike bærområdet i hele Oslo-området. Og det stopper ikke der. Kjekstadmarka er generelt ekstremt rik på bærterreng. Det bugner av både blåbær og tyttebær, og det er rikelig med sopp her også.

I tillegg er Kjekstadmarka et stille og stemningsfullt område, nesten litt mystisk. Det egner seg perfekt for turer med kompiser eller venninner, særlig for tenåringer eller folk tidlig i tjueårene – gjerne kombinert med overnatting og noen gode spøkelseshistorier rundt bålet. At Dikemark sykehus ligger rett i nærheten, gjør ikke akkurat stemningen mindre egnet for å skremme vettet av hverandre.

Skogen her er ofte påfallende stille. Det er gjerne bare lave lyder fra dyr og fugler, noe som gir området et litt mytisk og småskummelt preg.

Én ting bør man imidlertid være klar over: Kjekstadmarka kan være svært krevende å orientere seg i. Selv jeg, som regner meg som godt orientert og nærmest har både kompass og GPS innebygd i hodet, kan bli usikker her. Til tross for mange stier og til tross for at området brukes av en del folk fra Asker-, Drammen- og Oslo-området kan det føles som om man går i ring. Og det er ikke helt feil.

Stiene slynger seg i slake buer rundt hverandre. Mange tenker på Hurumhalvøya, med Kjekstadmarka og Røyken, som et rett nord–sør-gående landskap mellom Tofte og Lierskogen/Liertoppen. I virkeligheten går Hurumhalvøya i en bue rundt vestsiden av Oslofjorden. Det samme gjelder Kjekstadmarka, som riktignok ligger mellom Spikkestad/Røyken og Lierskogen/Liertoppen, men hvor retningene ofte oppleves annerledes enn kartet tilsier.

Veien forbi Dikemark og Vardåsen, mellom Vardåsen boligområde og Heggedal, kan for eksempel se ut til å gå rett nord–sør, men den heller egentlig mer mot sørøst–nordvest. Landskapet skifter retning flere ganger, noe som bidrar til forvirringen.

Kort sagt: Kjekstadmarka er et litt krevende orienteringsmessig punkt. Det minner meg faktisk om Sjusjøen, Ringsakerfjellet, Øyerfjellet og Ringebufjellet – områder hvor det også kan være overraskende vanskelig å holde retningen. Til og med E6 gjør flere markante svinger gjennom landet, selv om Norge på kartet kan se ut som et ganske rett nord–sør-land. Dette har sammenheng med jordas form og hvordan lengdegradene trekker seg sammen jo nærmere polene man kommer.

Mer om Sjusjøen får komme i et senere innlegg.

Jeg har lagt ved noen kart med veibeskrivelser for Kjekstadmarka. Håper du finner både bær og sopp her, til tross for stadig varmere og tørrere somre.

Lykke til og god tur!